Minneord ved Jens Erik Jensens bortgang.

Jens Erik ble så altfor brått revet bort fra oss i en tragisk ulykke, kjørende på sin «Fabbro» 848 om kvelden fredag 9. september.
Hans hjem var hans borg og landeveien hans andre hjem. Han elsket å legge kilometere bak seg på ukjente veier, helst sammen med gode venner eller en kjær sønn.
Det var sjelden kjedelig i Jens Eriks nærvær, han var tilstede med hele seg og med en vitalitet få er forunt. Han var noen ganger en irriterende kranglefant, men det var aldri vondt ment.
Hans vitser kunne være hysterisk morsomme, men også sviende. Og i godt lag deklamerte han gjerne et dikt eller to. Han var en livsnyter og samtidig hardt arbeidende og pliktoppfyllende.
Jens Erik var en god venn, en tilstedeværende pappa, kjærlig samboer, god bestefar og svigerfar, lidenskapelig motorsyklist, Ducatist, humorist og gourmand. Alt dette og mer til kan sies om ham.
Det er en fattig trøst at han endte sine dager mens han bedrev sin favorittaktivitet.
Han er dypt savnet.
Jeg lyser fred over hans minne.
Inge Bjørgen

Bisettes fra Ljan kirke 26.09 kl.1200.

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg inn en kommentar